sys.nat.

Untitled

2011-08-18T23:25:00.001+02:00

Untitled, a photo by otveit on Flickr.

the possibilities..!

2011-02-15T21:42:00.001+01:00

the possibilities..!
Originally uploaded by otveit

cyan ecology

2011-02-13T21:48:00.001+01:00

cyan ecology
Originally uploaded by otveit

not a ladder

2011-02-04T20:12:00.003+01:00

not a ladder
Originally uploaded by otveit

strain the ligth

2011-02-04T20:12:00.001+01:00

strain the ligth
Originally uploaded by otveit

shards of stripes

2011-02-04T20:11:00.001+01:00

shards of stripes
Originally uploaded by otveit

shards of stripes

2011-02-03T20:51:00.001+01:00

shards of stripes
Originally uploaded by otveit

bell

2011-02-03T18:36:00.001+01:00

bell
Originally uploaded by otveit

Ca scie!

2011-01-30T23:16:00.001+01:00

Ca scie!
Originally uploaded by lepoSs

cute/vicous!

muffled, bent open baffle

2011-01-30T00:24:00.001+01:00

muffled, bent open baffle
Originally uploaded by otveit

-maximum dispersion treble
-low dispersion bass
-two dimensions of fun
DISCO!

anchoring

2011-01-30T00:19:00.001+01:00

anchoring
Originally uploaded by otveit

..is important to prevent difficulties in this case specifically and also in general.

2011-01-27T21:14:00.001+01:00

one valley
Originally uploaded by otveit

fork in crisis

2011-01-16T23:06:00.001+01:00

fork in crisis
Originally uploaded by otveit

bending space/time can result in fatal crack/break event-chains

bromage

2010-12-29T09:25:00.001+01:00

bromage
Originally uploaded by otveit

bro1.se

2010-12-19T20:43:00.001+01:00

bro_1
Originally uploaded by otveit

fra bro-derlandet

ein

2010-12-15T12:43:00.001+01:00

ein
Originally uploaded by otveit

layers in glass

2010-11-14T15:05:00.001+01:00

refleksjon
Originally uploaded by otveit

sony str-7025

2010-10-27T15:12:00.001+02:00

sony str-7025
Originally uploaded by otveit

ny forsterker fra brukthuset på høyden. En billig og behaagelig måte å bevege luft på!

Dino Boy

2010-10-26T10:10:00.001+02:00

Dino Boy
Originally uploaded by Jeep Novak!

grrrrrrr!

på vei

2010-09-30T18:51:00.001+02:00

påveitileventyr
Originally uploaded by otveit

til eventyr i skogen i sverige. Mellom trærne og steinene og den havle trucken og de bulkede lampene.

Utsira: oppmåling av naust.

2009-09-19T17:30:00.000+02:00

Erfaring: cirka er noe helt annet enn feil!

UTsira 1

2009-09-08T12:30:00.001+02:00

Den første uken som arkitektrekrutt er på hell. Nå sitter eg på Dalanaustet og hører på Helge Skjelderup som holder forelesning om bygningshistorie. vi har beveget oss fra grindabygg til laft iløpet av over ti timer:) det er et detaljnivå som overgår det meste
av litteratur på emnet som eg har vert borti før.

utenfor er det sterk kuling, og muligens storm i kastene. vi skal igjennom 4 hovedoppgaver her på øya som vi bruker ca 5 dager på hver. i tillegg har vi to individuelle oppgaver som vi jobber med parallelt. og jeg og annbjørg, den andre landskapsarkitekten, jobber med to oppgaver som er tilpasset vår faglige anderledeshet. på lørdag skal vi presentere 2 hovedoppgaver, en landskapsoppgave og litt atåt! skål!

Utblåsning om lofoten og vesterålen!

2009-03-21T13:57:00.001+01:00

SV og Venstre går inn for en beslutning som er kontroversiell men nødvendig. Oljeeventyret har gitt oss en stor rikdom, men det ville være galt å påstå at vi ikke ville ha skapt andre arbeidsplasser i stedet hvis det såkalte eventyret aldri hadde begynt. Alle de smarte norske hodene som har bidratt til nyvinninger i oljeutvinnelsesteknologi ville ikke vært mindre smarte, innovative og arbeidsomme hvis olja aldri ble hentet opp. Jeg har tro på at nordlendingene er flinke nok til å sysselsette seg selv. Og jeg har ikke tillit til at oljebransjen vil lokalisere den mengden arbeidsplasser lokalt der oppe. Hvis det nyeste av teknologi brukes (noe som jeg har forstått er en forutsetning) er det behov for en liten mengde høyt kvalifisert arbeidskraft (les: ikke fra nordland). Et eventuelt nei til utnytting av de potensielle oljemengdene i dette området representerer et kursskifte i retning ny teknologi med betydelig lengre forventet levetid. Som nasjon er Norge altfor tungt involvert i et teknologisk regime som har en tydelig begrenset levetid. Vi har ikke råd til å gå inn i nye satsninger som ytterligere utsetter satsningen på varige kompetanseområder. Vi må vite å snu i tide! For meg personlig så er det andre argumeter enn de overstående som veier tyngst når jeg sier at vi ikke bør åpne de nye oljefeltene. Jeg mener at den oljen vi pumper opp og tjener store penger på er en viktig del av vårt co2 bidrag. Offisielt sett er det den som brenner oljen som har ansvaret. Men det positive bidraget senket oljeutvinning bringer med seg globalt sett er enormt. Mindre tilgjengelig olje betyr høyere priser som igjen gjør utvikling og innføring av miljøvennlig teknologi lønnsomt. Hvis vi mener alvor med å bidra i kampen mot alvorlige klimaendringer så bør vi unnlate å åpne nye kraner. Men det viktigste for meg er at vi med dette kan endelig kan sette et sterkt eksempel for hva som virkelig er verdt noe for oss. Er det så virkelig nødvendig å tviholde på gammel ineffektiv teknologi (eks. forbrenningsmotoren) at vi vil risikere naturområder så produktive, etterhvert sjeldne og relativt unike som området det er snakk om her. Den eventuelle utbyggingen av lofoten og vesterålen kan ikke sammenliknes med nordsjøen på grunn av de relative naturverdiene som finnes her.

Lo-co hi-fi

2009-03-03T11:32:00.002+01:00

Som så mange andre studenter er det et vesentlig misforhold mellom ressursene jeg besitter. Jeg har et overskudd av intellektuelle ressurser og et underskudd av finansielle ressurser. I tillegg (kanskje dette er knyttet til det finansielle underskuddet) har jeg bra med fritid.

Dette er forutsetningene når jeg skal gjøre utvidelser eller oppgraderinger av teknikken jeg benytter meg av. Nå har jeg en lengre tid brukt mitt intellektuelle overskudd til å finne den optimale løsningen for å forbedre lydkvaliteten i leiligheten. Frem til nå har jeg brukt en JVC boomblaster med et lydbilde som svarer til forventningene til mang en 13åring. Bassen er svulstig, vassen og lite artikulert. ÆSJ!

Jeg har gått til innkjøp av en forsterker som leverer 2x15watt på 4ohms høyttalere. Ingenting som inponerer ennå. Men den har også over 90% effektivitet (mot 40-60 som er vanlig). Det er en klasse T forsterker, dette er et design som er viden kjent i hi-fi kretser for å være effektiv, liten (på størrelse med en 0,5L jusboks) og ikke minst: den er kjent for utrolig god lyd.

I tillegg til denne kjøpte jeg i går et par QLN artech 5 til 1295 på Soundgarden igår, førpris 1999. Føreløpig kan jeg ikke identifisere noenting jeg savner, utenom en kvalitets kilde, platespiller, cdspiller eller liknende.

Jeg håper på å skaffe meg en lite brukt og tidlig utgave av playstation 1 for u modifisere denne til cdspiller. Denne er kjent for å ha en lydkvalitet på nivå med svært dyre cdspillere (kilde). Fremtiden er med andre ord svært svært vellydene!

lenge leve tverrfagligheten!

2008-11-13T15:21:00.003+01:00

"The distinction between nature and society is central to both modern science and modernist culture. Such a dualism has [...] been reinforced by a rigid academic division of labor and massive institutional structures"

Et solid og grunnleggende argument for å bygge ned de byråkratiske og falske akademiske skillene mellom fagdisipliner og få på plass skikkelige insitamenter for tverrfaglig arbeid!

PÁLSSON, G. (2006) Nature and Society in the Age of Postmodernity. I A. BIERSACK & J. B. GREENBERG (Red.), Reimagining Political Ecology. Durham, Duke University Press. s 70 – 93.

Byøkologi

2008-11-04T11:37:00.002+01:00

Etter at det jeg skrev i forrige innlegg hadde sunket litt inn hos meg selv så innså jeg etterhvert at jeg hadde vært borti noe relatert for ikke så lenge siden. Og med litt ettertanke innså jeg at det ikke var snakk om noe kanskje-litt-relatert-grenseland, dette er dead on!

Via en virituell omvei jeg ikke lengre kan huske svinset jeg nemlig for noen dager siden innom siden til Senter for byøkologi. Ettersom dette er et tema som interesserer meg ganske intenst så måtte jeg klø meg litt i hodebunnen. Hvordan kan dette ha eksistert i min by, uten at jeg har hørt om det?
Jeg har svinset litt rundt på sidene til disse menneskene og finner mye som er til min store tilfredstillelse. Ikke minst, det som for meg var det store høydepunktet, deres bidrag til boligutstillingen 2004, LEFT OVERS. Det er et prosjekt hvor de har kartlagt alle mindre eller større arealer i Bergen som utnyttes på en suboptimal måte idag. jeg har bare tre ting å si: HURRA HURRA HURRA!

Fantastisk! Senter for byøkologi

SLOAP

2008-11-02T13:35:00.004+01:00

Det er allment kjent at det er ikke mulig å bygge noe i Norge med mindre det aktuelle prosjektet faller innenfor rammene til kommunens reguleringsplaner. Arealene i de større byene våre er gjennomplanlagte, skiftende politiske og økonomiske trender gjør at det sikkert legges et utall planer for hvert prosjekt som faktisk gjennomføres.

Hvis man prøver å mentalt forvalte eller planlegge ett eller annet område, ser man at det er alltid noe som faller utenfor. Det sier seg kanskje selv. Området mellom to bygg, ofte mellom ting, mellomrom finnes overalt. Det er til overs, ofte overlatt til seg selv, arealskalkene våre.

Dette kalles av lyse hoder for SLOAP. Space Left Over After Planning. Det er selvfølgelig bare et perspektiv, det er en alternativ måte å se på disse områdene for dem som planlegger. Andre vil kanskje se på disse arealene som en utedo, en liten park, en badeplass, et gjemmested eller hva som helst.

Så kommer spørsmålet, hvordan forvalte disse områdene på en best mulig måte? Er det beste å overlate det til den enkeltes fantasi? Eller bør man inkludere dette i en strategi for å få presset inn grøntarealer i stadig fortettende byer? Kan jeg få bygge et lite trehus på et slikt område?

Mange byplanleggere ser på fortetting som en del av veien mot mer miljøvennlige byer, dette kan gå på bekostning av grøntarealer i byer som ikke har mye dårlig utnyttede arealer. Hvis man bevisst går inn for å vegetere (begro?) SLOAP arealer og tak kan vi sitte igjen med en vesentlig tettere bebygget by med mer grønt enn før. Eller hur?

Sloapsolutions

Lammenam

2008-10-15T15:25:00.002+02:00

Dette er et middagstips for dem som vil ha noe ultradigg (til en billig penge).

Nå for tiden er butikkene oversvømt av fårikålkjøtt. Sauekjøtt av høy kvalitet med lite bein og fett og store digge kjøttstykker. Men kan man lage annen mat enn fårikål med dette fårikålkjøttet?
...
ingen?
...
Jo det kan man, og det med stort hell. Kål er sunt det, men det kan ikke måle seg med en kombinasjon av alle de flotte vekstene som er å få kjøpt i butikkene. Mitt tips til alternativ tilberedning av fårikålkjøtt er som følger:

Et halvkilo fårikålkjøtt (på 3-4 pers)
En god del tomatsaus (av bokser eller glass)
Poteter i biter
Gulerøtter
Sopp
Løk
Pluss andre grønnsaker etter ønske.
Hvitløk
litt chili
Rosmarin
Pepper og salt
kanskje et glass rødvin

Ta frem en stor gryte, sett på varmen. Putt i løken og stek den litt, tilsett kjøttet, det er best hvis det er renskåret. Tilsett resten, og småkok til potetene er møre. Smak til med krydder underveis. En liten dryss kanel gir den ekstra punchen denne gryten trenger.

superdigg!

ny tittel

2008-10-15T14:46:00.002+02:00

Jeg presenterer med stolthet og gråtkvalt glede denne bloggens nye tittel: Øyvinds kvasiukentlige kosmografiske skisseblogg.

Formålet med dette innlegget er å luke ut alle uheldige misforståelser og ikke-vennlige fortolkninger av den nye tittelen.

Først vil jeg referere til to ordboksdefinisjoner av kosmografi:
Ordnett.no:

kosmografi´ en gr.

verdensbeskrivelse, sammenfattende navn på deskriptiv astronomi og geograf

Dictionary.com:

cos·mog·ra·phy
1. a science that describes and maps the main features of the heavens and the earth, including astronomy, geography, and geology.

2. a description or representation of the main features of the universe.

Disse beskriver i det minste en del av min ambisjon. Ikke det å få komplett oversikt over kosmos, men å trekke noen sammenhenger mellom ulike deler av dette.

Jeg vil fortsette i samme stil som før, men, jeg vil prøve å øke intensiteten litt. Dette gjør jeg ikke for leserens skyld, som jeg formoder ikke henger helt med allerede, men heller for å tilfredstille meg selv gjennom kontinuerlig formidlig, om enn publikum forholder seg relativt stumt.

Jeg vil også begynne å sakte men sikkert å kjøre inn noen periodiske kreative innslag. Det er en side av meg som jeg er i ferd med å utvikle gjennom aktiv handling, og jeg tror publikum kunne hatt interesse av å kunne erfare noen resultater av denne prosessen.

Den observante leser harn ok allerede humret litt over dette allerede, men for å befeste min posisjon som formidler vil jeg peke ut dette for den lettsindige leser: Legg gjerne merke til den utilsiktede men åpenbare referansen til den analoge varianten av dette mediet i tittelen; skisseblogg vs den gode gamle skisseblokken.

fred..

Landskap: hva mener vi/de/oss/han/hun/jeg?

2008-10-01T14:24:00.000+02:00

En liten virkelighetssjekk når det gjelder bruken av begrepet landskap vil vise at vi bruker dette begrepet på et utall måter, utan at disse bruksmåtene nødvendigvis er kompatible. Mange vil bruke det for å beskrive en sammensetning av fysiske trekk i et område.

For eksempel kan en fra Jæren finne på å si at man savner landskapet der hvis han eller hun bor et sted som er radikalt anderledes. Dette savnet kan handle om det å ha utsikt til horisonten, det å være omgitt av arealer brukt til primærproduksjon, det å ha en tilknytning til landskapet ved å være en som driver denne produksjonen eller det at denne personen knytter spesielle verdier til landskapet.

Dette siste er litt vesentlig å reflektere over, for det er slik at vi er tilpasningsdyktige vesner vi mennesker. Vi kan finne oss til rette på svært forskjellige steder, og det som er ønskelig eller bra igjennom ett sett øyne kan være karrig og ugjestmildt gjennom ett annet. Hvordan vi oppfatter omgivelsene våre er avhengig av vår bakgrunn. Det jeg vil frem til her er at for oss mennesker er det to viktige aspekter ved landskap; forgrunnen og bakgrunnen.

Eric Hirsch skriver i sin innledning til boken The anthropology of landscape om landskap som en sosiokulturell prosess. Denne prosessen foregår mellom ulike poler i folks hverdagsliv. Dypest sett handler det om samspillet mellom forgrunnen, det vi ser og erfarer direkte i hverdagslivet og bakgrunnen, den større konteksten, noe som inneholder potensialitet og ikke aktualitet. Forholdet mellom potensialitet og aktualitet må sees på som viktig her og trekkes inn i større faglige diskurser.

Hirsch setter sitt eget syn i kontrast med det som han hevder Cosgrove innehar. Jeg kan ikke vurdere hvor rett han har i dette da han refererer til flere publikasjoner av Cosgrove jeg ikke har lest. Men det jeg har lest tilsier at dette utsagnet er litt unøyansert. Cosgrove skriver om opphavet til begrepet landskap i en europeisk kontekst, Hirsch skriver om begrepet som analytisk kategori for antropologer. Dette kan være kilde til noe av euenigheten mellom disse, det kan også nevnes at Cosgrove er geograf, ikke antropolog.

Cosgrove trekker opphavet til det europeiske landskapsbegrepet tilbake til ikke mindre enn noen tusen år før selve ordet dukket opp i våre forfedres vokabular. Han ser på de greske mytene og hvordan de forholder seg til verden som sted og generelt de fysiske omgivelsene til aktørene i disse. Han trekker linjen frem til den perioden da ordet dukket opp, i malermiljøer i 1500 tallets Nederland og videre frem mot vår tid. En av de momentene Hirsch kritiserer Cosgrove for er at han vektlegger bakgrunnspolen Hirsch selv snakker om for mye på bekostning av forgrunnspolen og dermed går glipp av selve prosessen som foregår mellom de to polene.

Dette er to ulike innfallsvinkler til landskapsbegrepet som ikke nødvendigvis trenger å stå i motsetningsforhold etter mitt syn. Jeg ser at det er mulig å finne tolkninger som ikke er kompatible i noen sammenhenger. Jeg tror at begge innfallsvinklene kan være fruktbare i hver sine sammenhenger. Jeg gir Hirsch rett i at Cosgroves ideer ikke egner seg for bruken som Hirsch forespeiler seg.

Hirsch, Eric 1995: “Introduction: Landscape between Place and Space” i Eric Hirsch og Michael O’Hanlon 1995: The Anthropology of Landscape, Oxford: Clarendon Press (s. 1-30)
Cosgrove, Denis 1993:”Landscape, Myths, Gods and Humans.” I Barbra Bender: Landscape.Politics and Perspectives. Oxford:Berg (s.281-305)

dokumentasjon og sted

2008-09-23T13:12:00.001+02:00

disclaimer: Jeg tar ikke ansvar for søvn eller andre kjedsomhetssymptomer pådratt som følge av lesning av dette innlegget.

Når jeg tar et fotografi må jeg gjøre noen valg. Noen av disse valgene er ubevisste, og noen er bevisste. Mitt formål er å dokumentere noe, men det er alltid noe som faller utenfor; det kommer i skygge pga vinkelen jeg har valgt, det faller utenfor rammen pga brennvidden jeg har valgt eller det kommer ut av fokus på grunn av blenderen og fokuset jeg har satt.

Her har jeg for eksempel eksponert etter de mørke områdene i rammen for å få frem erosjonskantene tydelig. På grunn av det er bakgrunnen til dels overeksponert, man kan ikke se noe særlig med detaljer i den.

Dette leder meg til M. Jones sin påstand: "To document is to interpret". Når man skal dokumentere noe er det svært få som har et mål om å få med seg alt. En 1:1 modell vil nødvendigvis bli ekstremt upraktisk og dessuten i mange tilfeller umulig. Jeg holder meg i stor grad til fotografier og det skrevne ord.

Når jeg sitter her og kontemplerer over dette er det naturlig for meg å trekke en linje over til hvordan vi oppfatter et sted. Gjennom et fenomenologisk perspektiv vil nemlig et sted kunne oppfattes anderledes av forskjellige personer, på bakgrunn av den erfaring og identitet som personen har. I noen tilfeller vil man kunne si at det er ulike steder på samme fysiske lokalitet. Dette fordi lokaliteten brukes av ulike mennesker på ulike måter og disse legger ulik mening ned i lokaliteten. I lys av dette er det vanskelig å påstå at man er objektiv når man dokumenterer et sted.

Dette innebærer at når jeg formidler noe om et sted, for eksempel gjennom et fotografi, så vil det kunne være fjernt fra hvordan en annen oppfatter det samme stedet. Bildet over er tatt på feltarbeid i geografi i Myrdal kommune (Hreppur) på Island. Jeg var der for å se på noen aspekter ved erosjonsbekjempelsen der. Derfor er det naturlig for meg å ta et bilde som viser alvorlig erosjon. En annen som er mer interessert i eldre naturhistorie ville kanskje heller gått nærmere og brukt blits for å få frem lagene av vulkansk aske som vises i erosjonskanten. En turist ville kanskje snudd seg 180grader og tatt mer harmoniske bilder av grønne enger og sauer med isbreen i bakgrunnen.

Hus

2008-09-11T22:57:00.000+02:00

Hvem trodde at konseptet "hus" først og fremst er kjennetegnet av fire vegger, gulv og tak? En titt på wikipedia kunne tilsi noe i den retning, selv om det også refereres til andre betydninger.

En snartur innom ordnett.no gjør det hele litt mer komplisert ettersom det hvistnok kan legges ganske mye rart av meningsinnhold i ordet hus (i forhold til dette med fire vegger osv.

Det jeg har skullet frem til i den posten og som jeg har kommet frem til nå, er Marianne Gullestads oppramsning av av enkelte sentrale aspekter ved konseptet hus, sitat:

økonomi (tilgjengelige materialer og arbeidskraft)
byggekunnskap
bruksverdi (praktisk nytte)
sosiale relasjoner (betydning for sosiale samvær)
estetikk
symbolikk
filosofi
kosmologi

sitat slutt.

Gullestad, Marianne 1989: «Hjemmet som moderne folkekultur.» i Kultur og hverdagsliv. Oslo: Universitetsforlaget (s.49-65).

Hva består organismen "mennesket" av?

2008-09-08T11:56:00.000+02:00

65% Oksygen
18% Karbon
10% Hydrogen
3% Nitrogen
1,5% Kalsium
1,2% Fosfor
0,3% Svovel
0,2% Kalium
0,1% Klor
0,1% Natrium
0,05% Magnesium
Kan inneholde spor av metaller.

mine planlagte foretak høsten 08

2008-08-29T13:20:00.000+02:00

Denne sommeren har gjorst meg mange erfaringer rikere. Dette kombinert med sommerens forspill (les: mitt liv før sommeren 08) har bidratt til hva jeg har valgt å bruke denne høsten til. Jeg er overbevist om at dette kommer til å bli den hittil beste forvaltningen av en høst i mitt liv, i det perspektiv eg per nå opererer ut i fra.

Jeg er ferdig med bacheloren min i Miljø og ressursfag og kunne begynt på master i geografi, den disiplinen jeg har spessialisert meg i. Men av flere grunner virket ikke det som det beste for meg når valgets time kom. Blandt annet var jeg ikke sikker på hva jeg eventuelt ville med en slik master, dessuten hadde jeg søkt på BAS, bergen arkitektskole. Sistnevnte fikk jeg avslag på, noe jeg ser på som midlertidig, men uansett var jeg ikke helt ferdig med universitetet.

Dermed så jeg meg rundt i emnekatalogen etter de studiepoeng jeg alltid har ønsket å ta. Disse fant jeg hos institutt for sosialantropologi. Med diverse mer eller mindre definerte fremtidsforetak samt umiddelbar selvrealisering i tankene meldte jeg meg opp til 2 fag. Det ene omhandler våre oppfatninger om og sosiokulturelle konstruksjoner rundt landskap, bygninger og lokalitet. Det andre med human-/kulturøkologiske perspektiver på produksjon og utvikling.

Klok av skade er jeg, høsten er tradisjonelt sett ikke min blomstringstid. Jeg har vel et snitt på rundt 20 studiepoeng og karakterer langt nede på skalaen for de høstene jeg har tilbrakt på universitetet. Dermed tar jeg bare disse to fagene, som i tillegg er koordinert slik at jeg bare arbeider med et om gangen. Jeg får knappe to måneder på hvert fag men til gjengjeld får jeg fokusert ordentlig iløpet av denne tiden.

I tillegg har jeg planer om å melde meg opp i et frihåndstegnekurs på folkeuniversitetet. Det jeg ønsker å oppnå med dette er en evne til å gripe fatt i et intrykk og spare det på papiret. Jeg ønsker ikke å bli noen kunstner, men heller å kunne gjøre akseptable skisser uten å bruke et dagsverk på det. Dessuten hadde det ikke vært forferdelig om jeg fikk grepet om noen grunnleggende komposisjonsregler. En kan bedre bryte reglene når man kjenner til dem. Hvis jeg i en uokkupert sprekk av tid får litt motivasjon så kan det hende at jeg vil prøve å utvikle meg som fotograf også.

I en monetær verden må slike egoistiske prosjekter som denne høsten viser seg å bli også finansieres på ett eller annet vis. Jeg har fått det for meg at dette året ikke kvalifiserer til stipend og lån (fra lurekassen for utdanning), ut ifra egne kriterier. Derfor vil jeg forsøke så godt jeg kan å holde forbruket på et minimumsnivå mens jeg tjener det som trengs på å transportere det brede spekter av folk som velger å benytte seg av Bergen Taxi. Helgekjøring er mitt lodd denne høsten, så får vi se hva fremtiden bringer.

Bachelor thesis

2008-05-16T10:36:00.000+02:00

In mid june i will present my bachelor thesis to my the academics who will assess my work. I will write in English, partly because my co-writer is German and partly because i like writing in this language and thus appreciate the linguistic exercise. So if i get the time to share some thoughts generated from this work via this blog the language will be English.

The bachelor thesis in geography at the University of Bergen (UiB) differs in some respects form the ones of other disciplines. It is not usual (at least not recommended) to obtain and use empirics for work at this (low) level, the standard UiB bachelor thesis is a text study. The institute for Geography takes the whole graduating class for field work. Usually there are two field courses, one for physical and environmental geography and one for human and economic geography. I am in the former and we are going to Iceland the 22nd this month!

Me and my co-writer will examine a (yet to be defined) problem relating to erosion/land degradation in south west Iceland. I will definitively expose a large number of frames with my camera, the best of which will be posted in my flickr or on foto.no.

Eksempel på de tre forklaringsmodi

2008-04-23T11:40:00.000+02:00

Den aller første kommentaren jeg har fått på denne bloggen ber om eksempler på de tre forklaringsmodiene jeg presenterte i det forrige innlegget. Dette er selvsagt en forespørsel jeg vil etterkomme, jeg innser selvfølgelig at det kan være produktivt. Ikke minst for meg selv som står i fare for å motte referere til dem i eksamenssammenheng.

På Østlandet har vi det områdene i Norge som er best egnet for korndyrkning. Da man etter andre verdenskrig ble oppmerksom på at vi hadde overproduksjon av animalske produkter samtidig som vi importerte en del korn. Man var naturligvis (post verdenskrig) opptatt av matvaresikkerhet og ville helst være selvforsynt med de viktigste produktene. Dermed ble det innført differensiering i prisene på jordbruksprodukter fra distrikt til distrikt. Der det var egnede forhold for kornproduksjon skulle det lønne seg å drive med det i forhold til produksjon av melk- og kjøttproduksjon. I tillegg til prisdifferensiering ble det innført sudsidier for effektiviserende og ekspanderende tiltak. Eksempler på sistnevnte er planering av områder for å komme til med traktorer og annet mekanisk utstyr, lukking av bekker og grøfter og retting av meandrerende vannløp.

Disse inngrepene for effektivisering og ekspansjon av driften har slått feil på et viktig punkt. De har ikke tatt områdenes hydrologiske funksjonalitet med i regnestykket. Hellninger i landskaper (som her ble planert) har ofte en funskjon i det lokale hydrologiske systemet, den holder på vann, den kanaliserer vann og slike ting. Bekker svinser og svanser gjennom vegetasjonen og eroderer litt her og sedimenterer litt der ( hhv. i inner- og yttersving). Og på denne måten strømmer vannet igjennom landskapet på en ordentlig måte. Hvis man skal gripe inn i slike systemer må man ha en formening om hvordan vannet vil oppføre seg i det 'nye' landskapet og hvordan man skal etterape de nødvendige oppgavene som vannløp, vegetasjon og landformer har hatt (filtrering, magasinering, drenering osv).

De overnevte ting hadde man altså ikke kontemplert grundig nok når man innførte subsidier for å effektivisere og utvide jordbruket.

På Intensjonsnivå vil vi fokusere på hva bonden har gjort, og hvorfor. Også hvis andre enkeltpersoner har gjort noe konkret som kan relateres direkte til landskapsendringene vil det være relevant. Bøndene var bekymret for sin egen økonomiske situasjon. Flere arvtakere nektet å ta over gården, for heller å satse på en tryggere karriære. Bonden har gjort flere inngrep som har ført til marginalisering, men intensjonen med tiltakene var å lette arbeidet og få flere kroner ut av hver arbeidstime. På den omtalte tiden var det mye pessimisme i jordbruket med tanke på økonomi, og 'gratis' effektivisering og utvidning av egne dyrkningsareal var nok lett å hive seg på. Bondens forsøkte kanskje å trygge en usikker økonomisk situasjon med hjelp av de midlene som var tilgjengelige.

Den funskjonelle forklaringen vil se på de konkrete mekanismene som har ført til endringen. I dette tilfellet vil et naturlig fokusområde være å se på den hydrologiske funksjonen til området som ble utsatt for tiltak. Bakker og kupert terreng har ofte konkrete roller i det hydrologiske systemet i et område, planering av disse kan føre til at løsmassene blir mer utsatt for erosjon enn det var før. Grøfter og bekker har også en stor rolle. Retting av meandrerende (svingete) bekker og elver fører typisk til økt hastighet på vannet og dermed også økt evne til å ta med seg partikler. I tillegg kan man se på det humanøkologiske bakteppet. Eksempler kan være forskjellen i energiflyt i forbindelse med overgangen fra ekstensivt til mer intensivt jordbruk. Tidligere hentet man energi fra utmarka, noe man sluttet med siden moderne teknologi gjorde det lettere å drive innmark mer intensivt.

Den strukturelle forklaringen. Den nasjonale interessen var å holde de produktive jordbruksarealene i drift, for å verne om den nasjonale produksjonskapasiteten. Og dessuten var det interesse for å skifte om noe av jordbruket fra produskjon av animalske produkter (overprodusert) til korn som man importerte en god del av. På dette grunnlaget tok nasjonale myndigheter sine virkemidler i bruk. De viktigste her var differensiering av priser, slik at det skulle lønne seg å produsere korn i områder som var egnet til det (sørøstlandet). I tillegg til prisdifferensieringen innførte myndighetene tilskudd for tiltak som kunne føre til nydyrkning av tidligere utilgjengelige arealer. Markedskreftene kan kanskje nevnes også

La meg oppsummere:
Uønsket landskapsendring: erosjon/ degradering av jordsmonn i enkelte deler av sørøstlandet.
De tre viktigste årsakene:
Intensjonell: Bønder var økonomisk marginalisert og tok i bruk de tilgjengelige midler for sikring av bedre inntekt.
Funksjonell: De anvendte tiltak tok ikke hensyn til noen viktige prosesser i landformene som ble omformet.
Strukturell: Myndighetene tok innførte tiltak for å bedre matvaresikkerheten til landet uten å vite om følgene av enkeltiltakene.

De tre forklaringsmodi.

2008-04-09T11:30:00.000+02:00

Tittelen på dagens tekst viser til innholdet i Michael Jones' artikkel: Land Tenure and landscape change (...) (1988). Denne går igjennom de ulike prosessene som førte til endringen av kulturlandskapet knyttet til fiskenæringen i Midt-Norge. Det interesante med artikkelen er ikke knyttet til hverken kulturlandskap, eiendomsstruktur (som er sentralt) eller fiskeri, men heller de ulike perspektivene han bevisst kombinerer for å forklare endringer.

Disse perspektivene kaller han for forklaringsmodi ("modes of explanation"). Som antydet er det tre av dem, og de har fått navnene; intensjonell, funksjonell, og strukturell forklaringsmodus. Disse opererer i samme rekkefølge på mikro-, meso- og makronivå. Min informasjonsoverføring til deg idag vil bestå av en kort beskrivelse av disse.

Den intensjonelle forklaringsmodus tar for seg motiver. Enkeltpersoner og deres samspill, verdier og handlinger. Sentrale spørsmål her er: Hvem gjorde hva? Når? Hvorfor? Konkrete handlinger og motiver ligger sentralt for å finne forklaringer på dette nivået.

Den funskjonelle forklaringsmodus tar for seg mekanismer. Hvordan fungerer de ulike elementene man studerer i forhold til hverandre. Man prøver å finne funksjonelle sammenhenger som kan forklare eller illustrere endringer. Kan man f.eks. se mønstre i lokal- eller regionalsamfunns tilpasning til naturgitte eller strukturelle forutsetninger? Har disse ulike tilpassningene noe å si for andre nivåer? Hva betyr innmark/utmark systemet for strukturen på lokalsamfunnet eller for vegetasjonsdekket på fjellet?

Den strukturelle forklaringsmodus tar for seg den større konteksten til det man studerer. Sosioøkonimiske forhold, teknologiens utvikling og spredning og det politiske miljøet påvirker på dette nivået. Her kan man stille spørsmål som: Hva er rammene for lokal- og regionalsamfunnene?

Disse forklaringsmodiene er komplementære. En analyse som bare tar i bruk en av dem vil med stor sansynlighet gå glipp av viktige årsakssammenhenger. Det er altså nødvendig å kombinere dem for å få et komplett bilde. Det er ikke dermed sagt at alle analyser bør foregå på alle nivåer, noen kan dra fordel av å fordype seg i en eller to modi, gitt at man er bevisst hva man kanskje ikke får med seg. Slik kan flere arbeider komplementere hverandre. Men husk denne artikkelens banale men nødvendige kjernebudskap etter denne dagen: Bruk minst tre ulike styrker på fagbrillene til enhver studie med ambisjoner om komplette årsakssammenhenger.

Jones' illustrerende figur:

Jones, M. (1988) Land Tenure and landscape change on the outer coast of central Norway c. 1880 to the present - methodological approaches and modes of explanation. Geografiska Annaler 70b pp 197-204.

Klimalandskap

2008-03-25T15:12:00.000+01:00

Tidligere har jeg kommentert en artikkel om et forskningsteam som kom frem til at urbane grøntområder senker temperaturen. Disse resultatene har blitt resitert flere steder i media og jeg fikk et behov for å endre fokuset litt for å få litt kontekst og perspektiv.

Forskning.no har skrevet om utsagnene til en Dr. Roger Pielke som går ut på at de antropogene endringene i landskapet har mer å si for klimaendringer enn utslipp av drivhusgasser. Jeg vil ikke diskutere om dette er rett eller ikke, men heller hvordan han mener landskapsendringene påvirker klimaet. Det skal noteres at utsagnene er gamle (2002)

Det er ikke kontroversielle konsepter han snakker om, det er stort sett ting man lærer første året på naturgeografi. Hovedpoenget er at ulike landskapstyper behandler sollys forkskjellig. Et åpenbart eksempel er at snø reflekterer solstråler i større grad enn asfalt. Dette kalles albedo og kan måles. I tillegg er det slik at landskap svetter (på samme måter som mennesker) og at dette kjøler ned omgivelsene.

Pielke sier ikke noe om han mener at landskapet totalt sett kjøler ned eller varmer opp kloden, noe han gjør klokt i siden det er ekstremt komplekse sammenhenger det er snakk om. Men det jeg oppfatter som hans poeng er, og som jeg er enig i, er at landskapet (og endringer i landskapstyper) er en undereksponert faktor i klimasystemet.

Disse utsagnene er gamle og litt mindre relevante idag, siden disse effektene i stor grad er inkorporert i klimamodellene, men jeg finner det alikevel nyttig å ta opp siden media tendenserer til å fokusere mer på drivhusgassenes rolle i klimasystemet.

leve hagebruken: oppfølgeren!

2008-02-28T13:44:00.000+01:00

Siden jeg forfattet innlegget leve hagebruken! har jeg kommet over noe interessant jeg vil dele med publikum.

Jeg datt innom denne artikkelen på wikipedia: green roof. I følge denne er grønne tak hovedsaklig grønne planter på taket, men også andre mer indirekte former for grønne tak er nevnt. Sistnevnte er eksempelvis solcellepaneler o.l. Det får meg til å tenke mer på muligheten for grønne tak i Norge. Hva med skattelette for grønne tak? Hva med å propellere microturbiner med Bergens regnvann? Jeg er ikke den beste til å kalkulere de økonomiske eller tekniske mulighetene for noe slikt, men hvis det går i null økonomisk og leverer bare bittelitt strøm, så må det jo kunne gjennomføres. Testprosjekt?

Kanskje vil Institutt for fysikk og teknologi i samarbeid med Botanisk og kanskje noen bygningsingeniører en dag utruste taket på realfagsbygget med et knippe forsøksprosjekter. Omtrendtlig 6500 kvm takareal burde ikke stå uutnyttet! (mine beregninger)

Etter å ha lest litt videre og klikket meg videre til den hittil for meg ukjente ekopedia.org finner jeg at 10% av de installerte takene i tyskland de siste 10 årene er av denne typen. Hvorfor? Et fungerende system for skattelette ved miljøtiltak. Det finnes ikke tvil i mitt sinn, skal jeg noen gang bygge noe som helst så skal det ha grønt tak, med urter langs takvinduene!

systema naturae

2008-02-28T12:18:00.000+01:00

Adressen til denne bloggen henspeiler til hovedverket til Carl von Linné. Dette foreslo i 1735 en ny måte å klassifisere og navngi organismer. Før dette var de vitenskaplige navnene til organismene lange latinske beskrivelser av særtrekkene deres. De nye navnene var basert på en kategorisk betegnelse og et beskrivende ord på latin.

Med dette nye systemet ble Linnés studenter sendt ut i verden (praktisk talt overalt!) for å gi navn og kategorisere dyre og plantelivet. Systemet hans ble populært blant andre botnikere og zoologer og slik fikk man etter hvert en slags oversikt.

Dette systemet la grunnlaget for at den biologien vi kjenner i dag kunne vokse frem. Med dette enklere systemet kunne man få bedre oversikt og dermed utvikle overordnede teorier for slektskap, utvikling og sammenhenger i dyre og planteverden. Det hadde riktignok blitt gjort før, men nå hadde de sammenheng med virkeligheten, og ikke (bare) med halvgale livstidsansatte akademikeres fantasi. Mye av det han og hans kollegaer "fant ut" er ugyldig idag, men det var alikevel en viktig viktig faktor for utviklingen av biologien.

Linné ble som så mange andre vitenskaplige anklaget for ugudelighet. Grunnen til det var en av detaljene i klassifikasjonsystemet sitt, han puttet nemlig mennesket i samme klasse som pattedyrene og i samme orden som apene...

kilde: wikipedia

leve hagebruken!

2007-12-11T11:31:00.000+01:00

La hagen blomstre og de urbane skoger få ny gunst!

Før jeg utleverer dagens tema totalt vil jeg komme med noen praktiske nyheter. Jeg har bestemt meg for å skrive på bokmål, bl.a. fordi jeg trenger skrivetreningen. Dessuten kan det noteres at dette fra nå av er min primærblogg, jeg liker adressen (systemanaturae). Det er mulig at jeg etterhvert migrerer til wordpress.com, men det får tiden vise.

Jeg kom over noe jeg setter en hel del pris på, en akademisk oppfordring til økte parkarealer i urbane områder. Jepp, forskere fra universitetet i Manchester mener at man med en 10% økning i parkarealet i verdens byer kan senke verdens temperaturstigning dramatisk. Hvordan kan dette ha seg? Urbane områder er i utgangspunktet vesentlig(!) varmere enn lettere bebyggede eller ubebygde områder, noe som kommer av varmeproduksjon fra veier, bygninger og lokal forurensing.

Hvordan kan parker motvirke denne varmekonsentrasjonen? Det har ingenting med CO2 å gjøre, ikke i første omgang iallefall. Primæreffekten Manchesterakademikerne tenker på er fordamping av dråper fra blader. Så banalt er det. Fordampingen kan sammenliknes med vår svette som kjøler oss ned.

“We discovered that a modest increase of 10% green space reduced surface temperatures in the urban environment by 4°C"

Det kan jo argumenteres for (med hell) at 10% av våre urbane områder er MYE i dagens verden, det kan umulig være innenfor rekkevidde at hverken offentlig eller privat forvaltning vil rive kapitalintensiv bebyggelse for å plante trær og og planter. Men det skal noteres at jeg ser med sunn skepsis på slike tall, de er basert på modeller og modeller har som kjent forbehold. Og her vet jeg ikke hva forbeholdene er.

Mitt tiltak: Omskoler 99% av alle frisører til anleggsgartnere og subsidier beplantning av urbane tak! Flere og flere bedrifter fører miljøregnskap og beplantning av tak vil gi disse handlingsrom i andre

the entitelment of hierarchic organizing of organisms

2007-05-26T18:08:00.000+02:00

To make it easier to identify organisms and to simplify the massive amounts of taxonomic description, biologists have arranged the biota into broad groupings that share common traits. Proceeding from the most general to the most specific, and using the human animal as example, the taxonomic categories are:

Kingdom: Metazoa
Phylum: Chordata
Class: Mammalia
Order: Primate
Family: Hominidae
Genus: Homo
Species: Homo Sapiens

Heavily inspired by: Invitation to Oceanography, Pinet (2006). Shameless plagiarizing may have occured.

Systema Naturae

2007-05-11T14:12:00.000+02:00

Alle innleggene som produseres til og postes på denne vevloggen er en hyllest til Carl von Linnés arbeider for forståelsen av naturen. Han skapte i stor grad et system som gjorde det mulig å se sammenhengene i verden på en bedre måte. Han skapte den binomiale nomenklaturen som den dag i dag blir brukt i klassifiseringen av planter og dyr.

Jeg vil anbefale alle å lese gjennom wikipedia artikkelen om Carl von Linné, gjerne både på engelsk og norsk. Har du særlig god tid kan du bla igjennom et av han verk, jeg vil anbefale dette (trykk på pdf)

All content that are produced for and posted on this blog is a acknowledgment of gratitude toward Carl von Linnés work and their implications in understading the nature. He created a system that made it possible to see the connections in the nature. He created the binomial nomenclature that to this day is used in classifiing animals and plants.

I would recomend everybody to read trough the wikipedia article about Carl von Linné.