La hagen blomstre og de urbane skoger få ny gunst!
Før jeg utleverer dagens tema totalt vil jeg komme med noen praktiske nyheter. Jeg har bestemt meg for å skrive på bokmål, bl.a. fordi jeg trenger skrivetreningen. Dessuten kan det noteres at dette fra nå av er min primærblogg, jeg liker adressen (systemanaturae). Det er mulig at jeg etterhvert migrerer til wordpress.com, men det får tiden vise.
Jeg kom over noe jeg setter en hel del pris på, en akademisk oppfordring til økte parkarealer i urbane områder. Jepp, forskere fra universitetet i Manchester mener at man med en 10% økning i parkarealet i verdens byer kan senke verdens temperaturstigning dramatisk. Hvordan kan dette ha seg? Urbane områder er i utgangspunktet vesentlig(!) varmere enn lettere bebyggede eller ubebygde områder, noe som kommer av varmeproduksjon fra veier, bygninger og lokal forurensing.
Hvordan kan parker motvirke denne varmekonsentrasjonen? Det har ingenting med CO2 å gjøre, ikke i første omgang iallefall. Primæreffekten Manchesterakademikerne tenker på er fordamping av dråper fra blader. Så banalt er det. Fordampingen kan sammenliknes med vår svette som kjøler oss ned.
“We discovered that a modest increase of 10% green space reduced surface temperatures in the urban environment by 4°C"
Det kan jo argumenteres for (med hell) at 10% av våre urbane områder er MYE i dagens verden, det kan umulig være innenfor rekkevidde at hverken offentlig eller privat forvaltning vil rive kapitalintensiv bebyggelse for å plante trær og og planter. Men det skal noteres at jeg ser med sunn skepsis på slike tall, de er basert på modeller og modeller har som kjent forbehold. Og her vet jeg ikke hva forbeholdene er.
Mitt tiltak: Omskoler 99% av alle frisører til anleggsgartnere og subsidier beplantning av urbane tak! Flere og flere bedrifter fører miljøregnskap og beplantning av tak vil gi disse handlingsrom i andre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar