Disse perspektivene kaller han for forklaringsmodi ("modes of explanation"). Som antydet er det tre av dem, og de har fått navnene; intensjonell, funksjonell, og strukturell forklaringsmodus. Disse opererer i samme rekkefølge på mikro-, meso- og makronivå. Min informasjonsoverføring til deg idag vil bestå av en kort beskrivelse av disse.
Den intensjonelle forklaringsmodus tar for seg motiver. Enkeltpersoner og deres samspill, verdier og handlinger. Sentrale spørsmål her er: Hvem gjorde hva? Når? Hvorfor? Konkrete handlinger og motiver ligger sentralt for å finne forklaringer på dette nivået.
Den funskjonelle forklaringsmodus tar for seg mekanismer. Hvordan fungerer de ulike elementene man studerer i forhold til hverandre. Man prøver å finne funksjonelle sammenhenger som kan forklare eller illustrere endringer. Kan man f.eks. se mønstre i lokal- eller regionalsamfunns tilpasning til naturgitte eller strukturelle forutsetninger? Har disse ulike tilpassningene noe å si for andre nivåer? Hva betyr innmark/utmark systemet for strukturen på lokalsamfunnet eller for vegetasjonsdekket på fjellet?
Den strukturelle forklaringsmodus tar for seg den større konteksten til det man studerer. Sosioøkonimiske forhold, teknologiens utvikling og spredning og det politiske miljøet påvirker på dette nivået. Her kan man stille spørsmål som: Hva er rammene for lokal- og regionalsamfunnene?
Disse forklaringsmodiene er komplementære. En analyse som bare tar i bruk en av dem vil med stor sansynlighet gå glipp av viktige årsakssammenhenger. Det er altså nødvendig å kombinere dem for å få et komplett bilde. Det er ikke dermed sagt at alle analyser bør foregå på alle nivåer, noen kan dra fordel av å fordype seg i en eller to modi, gitt at man er bevisst hva man kanskje ikke får med seg. Slik kan flere arbeider komplementere hverandre. Men husk denne artikkelens banale men nødvendige kjernebudskap etter denne dagen: Bruk minst tre ulike styrker på fagbrillene til enhver studie med ambisjoner om komplette årsakssammenhenger.
Jones' illustrerende figur:

Jones, M. (1988) Land Tenure and landscape change on the outer coast of central Norway c. 1880 to the present - methodological approaches and modes of explanation. Geografiska Annaler 70b pp 197-204.
1 kommentar:
Jeg savner et eksempel. Alt blir så mye enklere med eksempel. Forslag: Fremveksten av forsteder i Norge...?
Legg inn en kommentar