Eksempel på de tre forklaringsmodi

Den aller første kommentaren jeg har fått på denne bloggen ber om eksempler på de tre forklaringsmodiene jeg presenterte i det forrige innlegget. Dette er selvsagt en forespørsel jeg vil etterkomme, jeg innser selvfølgelig at det kan være produktivt. Ikke minst for meg selv som står i fare for å motte referere til dem i eksamenssammenheng.

På Østlandet har vi det områdene i Norge som er best egnet for korndyrkning. Da man etter andre verdenskrig ble oppmerksom på at vi hadde overproduksjon av animalske produkter samtidig som vi importerte en del korn. Man var naturligvis (post verdenskrig) opptatt av matvaresikkerhet og ville helst være selvforsynt med de viktigste produktene. Dermed ble det innført differensiering i prisene på jordbruksprodukter fra distrikt til distrikt. Der det var egnede forhold for kornproduksjon skulle det lønne seg å drive med det i forhold til produksjon av melk- og kjøttproduksjon. I tillegg til prisdifferensiering ble det innført sudsidier for effektiviserende og ekspanderende tiltak. Eksempler på sistnevnte er planering av områder for å komme til med traktorer og annet mekanisk utstyr, lukking av bekker og grøfter og retting av meandrerende vannløp.

Disse inngrepene for effektivisering og ekspansjon av driften har slått feil på et viktig punkt. De har ikke tatt områdenes hydrologiske funksjonalitet med i regnestykket. Hellninger i landskaper (som her ble planert) har ofte en funskjon i det lokale hydrologiske systemet, den holder på vann, den kanaliserer vann og slike ting. Bekker svinser og svanser gjennom vegetasjonen og eroderer litt her og sedimenterer litt der ( hhv. i inner- og yttersving). Og på denne måten strømmer vannet igjennom landskapet på en ordentlig måte. Hvis man skal gripe inn i slike systemer må man ha en formening om hvordan vannet vil oppføre seg i det 'nye' landskapet og hvordan man skal etterape de nødvendige oppgavene som vannløp, vegetasjon og landformer har hatt (filtrering, magasinering, drenering osv).

De overnevte ting hadde man altså ikke kontemplert grundig nok når man innførte subsidier for å effektivisere og utvide jordbruket.

På Intensjonsnivå vil vi fokusere på hva bonden har gjort, og hvorfor. Også hvis andre enkeltpersoner har gjort noe konkret som kan relateres direkte til landskapsendringene vil det være relevant. Bøndene var bekymret for sin egen økonomiske situasjon. Flere arvtakere nektet å ta over gården, for heller å satse på en tryggere karriære. Bonden har gjort flere inngrep som har ført til marginalisering, men intensjonen med tiltakene var å lette arbeidet og få flere kroner ut av hver arbeidstime. På den omtalte tiden var det mye pessimisme i jordbruket med tanke på økonomi, og 'gratis' effektivisering og utvidning av egne dyrkningsareal var nok lett å hive seg på. Bondens forsøkte kanskje å trygge en usikker økonomisk situasjon med hjelp av de midlene som var tilgjengelige.

Den funskjonelle forklaringen vil se på de konkrete mekanismene som har ført til endringen. I dette tilfellet vil et naturlig fokusområde være å se på den hydrologiske funksjonen til området som ble utsatt for tiltak. Bakker og kupert terreng har ofte konkrete roller i det hydrologiske systemet i et område, planering av disse kan føre til at løsmassene blir mer utsatt for erosjon enn det var før. Grøfter og bekker har også en stor rolle. Retting av meandrerende (svingete) bekker og elver fører typisk til økt hastighet på vannet og dermed også økt evne til å ta med seg partikler. I tillegg kan man se på det humanøkologiske bakteppet. Eksempler kan være forskjellen i energiflyt i forbindelse med overgangen fra ekstensivt til mer intensivt jordbruk. Tidligere hentet man energi fra utmarka, noe man sluttet med siden moderne teknologi gjorde det lettere å drive innmark mer intensivt.


Den strukturelle forklaringen. Den nasjonale interessen var å holde de produktive jordbruksarealene i drift, for å verne om den nasjonale produksjonskapasiteten. Og dessuten var det interesse for å skifte om noe av jordbruket fra produskjon av animalske produkter (overprodusert) til korn som man importerte en god del av. På dette grunnlaget tok nasjonale myndigheter sine virkemidler i bruk. De viktigste her var differensiering av priser, slik at det skulle lønne seg å produsere korn i områder som var egnet til det (sørøstlandet). I tillegg til prisdifferensieringen innførte myndighetene tilskudd for tiltak som kunne føre til nydyrkning av tidligere utilgjengelige arealer. Markedskreftene kan kanskje nevnes også

La meg oppsummere:
Uønsket landskapsendring: erosjon/ degradering av jordsmonn i enkelte deler av sørøstlandet.
De tre viktigste årsakene:
Intensjonell: Bønder var økonomisk marginalisert og tok i bruk de tilgjengelige midler for sikring av bedre inntekt.
Funksjonell: De anvendte tiltak tok ikke hensyn til noen viktige prosesser i landformene som ble omformet.
Strukturell: Myndighetene tok innførte tiltak for å bedre matvaresikkerheten til landet uten å vite om følgene av enkeltiltakene.