dokumentasjon og sted

disclaimer: Jeg tar ikke ansvar for søvn eller andre kjedsomhetssymptomer pådratt som følge av lesning av dette innlegget.

Når jeg tar et fotografi må jeg gjøre noen valg. Noen av disse valgene er ubevisste, og noen er bevisste. Mitt formål er å dokumentere noe, men det er alltid noe som faller utenfor; det kommer i skygge pga vinkelen jeg har valgt, det faller utenfor rammen pga brennvidden jeg har valgt eller det kommer ut av fokus på grunn av blenderen og fokuset jeg har satt.

Her har jeg for eksempel eksponert etter de mørke områdene i rammen for å få frem erosjonskantene tydelig. På grunn av det er bakgrunnen til dels overeksponert, man kan ikke se noe særlig med detaljer i den.

Dette leder meg til M. Jones sin påstand: "To document is to interpret". Når man skal dokumentere noe er det svært få som har et mål om å få med seg alt. En 1:1 modell vil nødvendigvis bli ekstremt upraktisk og dessuten i mange tilfeller umulig. Jeg holder meg i stor grad til fotografier og det skrevne ord.

Når jeg sitter her og kontemplerer over dette er det naturlig for meg å trekke en linje over til hvordan vi oppfatter et sted. Gjennom et fenomenologisk perspektiv vil nemlig et sted kunne oppfattes anderledes av forskjellige personer, på bakgrunn av den erfaring og identitet som personen har. I noen tilfeller vil man kunne si at det er ulike steder på samme fysiske lokalitet. Dette fordi lokaliteten brukes av ulike mennesker på ulike måter og disse legger ulik mening ned i lokaliteten. I lys av dette er det vanskelig å påstå at man er objektiv når man dokumenterer et sted.

Dette innebærer at når jeg formidler noe om et sted, for eksempel gjennom et fotografi, så vil det kunne være fjernt fra hvordan en annen oppfatter det samme stedet. Bildet over er tatt på feltarbeid i geografi i Myrdal kommune (Hreppur) på Island. Jeg var der for å se på noen aspekter ved erosjonsbekjempelsen der. Derfor er det naturlig for meg å ta et bilde som viser alvorlig erosjon. En annen som er mer interessert i eldre naturhistorie ville kanskje heller gått nærmere og brukt blits for å få frem lagene av vulkansk aske som vises i erosjonskanten. En turist ville kanskje snudd seg 180grader og tatt mer harmoniske bilder av grønne enger og sauer med isbreen i bakgrunnen.