SLOAP

Det er allment kjent at det er ikke mulig å bygge noe i Norge med mindre det aktuelle prosjektet faller innenfor rammene til kommunens reguleringsplaner. Arealene i de større byene våre er gjennomplanlagte, skiftende politiske og økonomiske trender gjør at det sikkert legges et utall planer for hvert prosjekt som faktisk gjennomføres. 

Hvis man prøver å mentalt forvalte eller planlegge ett eller annet område, ser man at det er alltid noe som faller utenfor. Det sier seg kanskje selv. Området mellom to bygg, ofte mellom ting, mellomrom finnes overalt. Det er til overs, ofte overlatt til seg selv, arealskalkene våre.

Dette kalles av lyse hoder for SLOAP. Space Left Over After Planning. Det er selvfølgelig bare et perspektiv, det er en alternativ måte å se på disse områdene for dem som planlegger. Andre vil kanskje se på disse arealene som en utedo, en liten park, en badeplass, et gjemmested eller hva som helst.

Så kommer spørsmålet, hvordan forvalte disse områdene på en best mulig måte? Er det beste å overlate det til den enkeltes fantasi? Eller bør man inkludere dette i en strategi for å få presset inn grøntarealer i stadig fortettende byer? Kan jeg få bygge et lite trehus på et slikt område?

Mange byplanleggere ser på fortetting som en del av veien mot mer miljøvennlige byer, dette kan gå på bekostning av grøntarealer i byer som ikke har mye dårlig utnyttede arealer. Hvis man bevisst går inn for å vegetere (begro?) SLOAP arealer og tak kan vi sitte igjen med en vesentlig tettere bebygget by med mer grønt enn før. Eller hur? 

Sloapsolutions